I middelalderens Bergen var malerkunst en viktig del av byens kultur. Selv før etableringen av et formelt malerlaug, hadde malere allerede bidratt til byens skjønnhet.

​

Under kong Haakon Haakonsson ble norsk malerkunst anerkjent som en selvstendig form, med Bergen som et sentrum for denne kunsten. Fra 1340 kjennes det til navngitte malere i Bergen, og fra 1600-tallet opererte mange malere i byen og omegn. I 1743 etablerte malerne sitt eget laug, det eneste i Norge på den tiden. Lauget fortsatte sin virksomhet til de ble tvangsoppløst i 1839, men mange håndverkere nektet å avslutte sitt samarbeid. Malerfaget i Bergen var ikke bare et bygningshåndverk, men også et kunsthåndverk, og malermestrene bidro til å utdanne noen av Norges mest kjente malere, som I.C Dahl.