HISTORIEN, LAUGSTIDENLaugsbyen Bergen hadde selvsagt også sine malere, men lenge før det ble aktuelt å etablere et malerlaug hadde malere vært aktiv i Bergen. Kong Haakon Haakonsson (1204-1263) blir regnet som vår tids kulturfyrste med nære bånd til England, og under ham er norsk malerkunst regnet som en selvstendig søsterkunst til den engelske og hans storslåtte kongshall, Håkonshallen, fra 1200 tallet hadde det ypperste av håndverkere i Bergen til å oppføre dette storslåtte bygg, malere inkludert.
Navngitte malere kjenner vi i Norge allerede fra 1100 tallet, men i Bergen må vi til 1340 før vi kan gi ett sikkert malernavn da Thoraren maler i Bergen blir anbefalt til arbeider på Island. Fra 1600 tallet kjenner vi til en mengde malere som opererte i Bergen og omliggende distrikter. Mange av disse var utlendinger og etter at alle håndverkere som ville ta arbeid i byen måtte registrere seg hos byens magistrat ble disse også innskrevet i Bergen borgerbok. Den første maleren som ble innskrevet i Borgerboken er Nils maler i 1602. Etter han kan vi navngi 30 malere frem til 1743. Dette året etablerer malerne i Bergen sitt eget malerlaug, det eneste av sitt slag i Norge, med 9 malermestre og 2 malerenker som drev sine menns virksomheter videre, men da ved hjelp av ansatte svenner, såkalte mestersvenner.
Ved laugets etablering i 1743 er det artig å registrere at en av stifterne var født i Polen og innvandret til Norge bare få år før laugets etablering. Så lenge laugene fikk bestå kan vi følge 63 malermestre i Bergen frem til laugene ble tvangsoppløst i 1839, da fikk Norge en ny håndverkslov. De gamle laugene skulle få bestå så lenge den siste av laugets mestre var i live, men da skulle lauget nedlegges. Men håndverkerne i Bergen ville ikke uten videre akseptere stortingets pålegg om nedleggelse, de fortsatte som før. Men i 1866 kom det nytt pålegg om avvikling og da fikk håndverkerne fire år på seg til å kvitte seg med sin laugsorganisering. Malerfaget var like mye et kunsthåndverk som et bygningshåndverk og noen malermestre kokketerte med å kalle seg kontrafeier eller skildrer for å skille seg fra den jevne bygningsmaler, men selv de mest aktive kontrafeiere måtte stort sett ta til takke med ordinær bygningsmaling for å overleve. Men noe kan malerne i Bergen i alle fall være stolt over, for Norges aller mest kjente maler, I.C Dahl, gikk i ordinær malerlære hos en av Bergens malermestre, den kjente laugsmaleren Johan Georg Müller, før han reiste til Akademiet i København og senere videre ut i verden og ble håndverksmaleren som ble professor. |
Bergen var på denne tiden håndverkets by, men også trebyen Bergen og den hvite by. Husene hadde gjerne gavler med ekte rokokkosving ikke ulikt hva man kunne finne i Lübeck og Rostock. Ikke så rart siden Bergen siden 1300 tallet hadde vært, om ikke Hansaby, så i alle fall den eneste by i Norge med eget Hansakontor. Dette var også en av grunnene til at mange utenlandske malere fant veien til Bergen, og mange ble værende.
Bergensmalerne er heldig som har bevart sin gamle laugshistorie. Det gamle malerlaugets protokoll fra 1743 og frem til 1870 er bevart for fremtiden, den finnes på Universitetsbiblioteket i Bergen. De gamle laugsgjenstandene finnes også på historisk museum, nemlig laugets lade, en fattigbøsse, med mynter, og en av de tre laugspokalene lauget var i besittelse av. I 1870 trer håndverket inn i en ny fase, håndverkerne står uten sine laug og må greie seg i den hårde konkurranse som oppstår uten laugenes regelverk. Den industrielle revolusjon når også Norge og mange håndverksmestre er ledende inn i den nye industrialder. Malerne hadde kanskje ikke like gode forutsetninger for å lage serieproduserte produkter, det var tross alt et halvfabrikat de benyttet med sin maling, først ved malerens hjelp ble et malerarbeid et sluttprodukt. Men noen prøvde seg, med hell, noen laget voksduker, andre oljehyrer, men det var nok som rullegardinfabrikanter noen malermestre lykkes best.
Folketallet økte på 1880 tallet og dette får stor betydning både for malermestre og malersvenner. Det ble en stor arbeidsledighet i 1885-86 og dannet forutsetning for organisasjonsbevegelsen som oppsto i Bergen ved midten av 1880 årene. Det skal ha vært 110 malersvenner i Bergen og 77 av disse var arbeidsledige. Svennene begynte med lønnsaksjoner og dannet sin fagforening i 1884, det er den nest eldste fagforening i Byen og landets eldste i malefaget.
På 1890 tallet var det på nytt stor ekspansjon i byggevirksomheten i Bergen og det regnes som sikkert at det var mellom 200 og 300 malere i arbeid i Bergen. Dette førte til at også malermestrene fant tiden inne til å selv organisere seg, denne gang i forening, hvilket skjedde i 1892.
Bergensmalerne er heldig som har bevart sin gamle laugshistorie. Det gamle malerlaugets protokoll fra 1743 og frem til 1870 er bevart for fremtiden, den finnes på Universitetsbiblioteket i Bergen. De gamle laugsgjenstandene finnes også på historisk museum, nemlig laugets lade, en fattigbøsse, med mynter, og en av de tre laugspokalene lauget var i besittelse av. I 1870 trer håndverket inn i en ny fase, håndverkerne står uten sine laug og må greie seg i den hårde konkurranse som oppstår uten laugenes regelverk. Den industrielle revolusjon når også Norge og mange håndverksmestre er ledende inn i den nye industrialder. Malerne hadde kanskje ikke like gode forutsetninger for å lage serieproduserte produkter, det var tross alt et halvfabrikat de benyttet med sin maling, først ved malerens hjelp ble et malerarbeid et sluttprodukt. Men noen prøvde seg, med hell, noen laget voksduker, andre oljehyrer, men det var nok som rullegardinfabrikanter noen malermestre lykkes best.
Folketallet økte på 1880 tallet og dette får stor betydning både for malermestre og malersvenner. Det ble en stor arbeidsledighet i 1885-86 og dannet forutsetning for organisasjonsbevegelsen som oppsto i Bergen ved midten av 1880 årene. Det skal ha vært 110 malersvenner i Bergen og 77 av disse var arbeidsledige. Svennene begynte med lønnsaksjoner og dannet sin fagforening i 1884, det er den nest eldste fagforening i Byen og landets eldste i malefaget.
På 1890 tallet var det på nytt stor ekspansjon i byggevirksomheten i Bergen og det regnes som sikkert at det var mellom 200 og 300 malere i arbeid i Bergen. Dette førte til at også malermestrene fant tiden inne til å selv organisere seg, denne gang i forening, hvilket skjedde i 1892.
Meld bedriften din inn i Maler- og Byggtapetsermesterenes Forening i Bergen
Ta kontakt med oss ved interesse for innmelding i Maler- og Byggtapetsermesterenes Forening i Bergen.
Send oss en melding via kontaktskjemaet, og vi vil komme tilbake til deg.
Send oss en melding via kontaktskjemaet, og vi vil komme tilbake til deg.